Det er lett å finne en kalender med merkedager. Det er vanskeligere å se hvilke av dagene som faktisk betyr noe hjemme hos oss. En liten familiekalender kan vise forskjellen mellom en dato i almanakken og en skikk som blir brukt. Du trenger et ark, en blyant og noen konkrete spørsmål.
Begynn med det noen husker
Tegn fire felt: vinter, vår, sommer og høst. Skriv inn én anledning i hvert felt. Velg gjerne noe lite: en rett som lages når det blir kaldt, en bestemt tur i påsken, en sang på en feiring eller et besøk som gjentas. Det behøver ikke være en offentlig høytid for å høre til i familiens år.
Spør deretter en annen person om den samme anledningen. Ikke start med «Hvordan feiret man før?». Prøv heller «Hva gjorde dere hos dere?» eller «Hvem laget maten?». Et slikt spørsmål gir plass til et avgrenset minne. Det gjør det også lettere å oppdage når to personer husker samme dag forskjellig.
Noter hvem som fortalte, og når samtalen fant sted. Skriv tydelig «fortalt av» ved et minne. Et personlig minne er verdifullt, men sier ikke alene hva alle i en bygd eller landsdel gjorde.
Skill mellom dato og handling
Lag to kolonner under hver anledning. I den første står tidspunktet: en fast dato, en helg eller bare «når bærene er modne». I den andre står handlingen. Hva blir laget, sagt, sunget eller tatt frem? Hvem deltar? Hva må ordnes på forhånd?
Dette skillet er nyttig fordi en skikk kan flytte på seg. Hvis en familie samles en annen helg enn tidligere, kan både maten og fortellingene fortsatt være viktige. Kalenderen bør kunne beskrive det som faktisk skjer, uten å gjøre tidspunktet til en fasit.
Bruk gjerne Folkeblikks tradisjonskalender som en oversikt når du leter etter navn og datoer. Behold likevel familiens egne opplysninger i en egen kolonne. Da blir det synlig hva som kommer fra en publisert oversikt, og hva som er fortalt i samtalen.
Gi plass til det som er endret
Et tomt felt trenger ikke fylles med en gammel skikk. Skriv heller «dette gjør vi ikke» eller «dette begynte vi med nylig». Spør hva som gjorde endringen praktisk eller ønskelig. Kanskje det handler om arbeidstid, hvem som bor i nærheten, eller hva folk liker å spise. La svaret komme fra dem du spør.
Ved mat kan du notere rettens navn, hvem som pleier å lage den og hvilke variasjoner som brukes. En oppskrift uten mål er også en opplysning: «på slump» forteller noe om hvordan kunnskapen blir overført. Folkeblikks tekster om mat og tradisjon kan gi ord og bakgrunn for videre lesning.
Les kalenderen sammen
Når arket er ferdig, la dem som bidro se gjennom det. Rett navn og misforståelser før du deler noe. Spør om personlige opplysninger og bilder kan deles; en hyggelig samtale er ikke automatisk tillatelse til offentlig publisering.
Det ferdige arket kan være beskjedent. Verdien ligger i at det er etterprøvbart på sitt eget nivå: konkrete mennesker, konkrete handlinger og tydelige skiller mellom minne og kilde. Ta det frem igjen neste år og legg til det som har skjedd. Da får kalenderen vokse sammen med dem som bruker den.
— Folkeblikk. Om publikasjonen og redaktøren.